Naboer i retten i vann-krangel

En tvist mellom to vannlag i Onsøy endte i retten. Saksøkerne tapte og sitter igjen med hundretusener i saksomkostninger. Dommeren antyder at de heller burde saksøkt Fredrikstad kommune. Det reagerer kommunen på.

Opptakten til saken, som nylig gikk for Fredrikstad tingrett, er at to private vannlag, Fjeldskilen VA og Marnetveien Vannlag, ønsket å legge vannledninger og koble seg til det offentlige nettet i Onsøy.

De to lagene ble ikke enige om hvordan kostnadene skulle fordeles mellom naboene. De søkte derfor hver for seg om lov til å etablere vannledningene. Det var her problemene startet.

– Kan bare gis tillatelse til én tilkobling

Kommunens byggesaksavdeling meldte tilbake at det ikke kunne gis anledning til at begge vannlagene kunne legge egne ledninger. Fjeldskilen VA var den som ville få retten, ifølge dokumenter som er gjengitt i dommen.

Marnetveien VA fikk beskjed om at de var avhengige av å få til en avtale med Fjeldskilen for å kunne legge sine ledninger i samme grøft. Vannlaget protesterte gang på gang til kommunen og hevdet at det ikke var lovhjemmel til å kreve en slik privat avtale.

Det har de nå fått medhold i av Fredrikstad tingrett.

Ville ha penger fra nabo-laget

Fjeldskilen VA forholdt seg til føringene som var gitt fra kommunen. De oppfattet at deres vannlag hadde en enerett på å legge ledninger i grøften, og at hyttenaboene måtte kjøpe seg inn hos dem. De mente blant annet at denne eneretten ble krenket da Marnetveien Vannlag gravde opp igjen grøften og la nye ledninger. I søksmålet krevde de et beløp på maksimalt 335.000 kroner.

I tillatelsen som kommunen ga til Marnetveien heter det blant annet at vannlaget har søkt om å legge en parallell ledning i samme grøft som Fjeldskilen har sin.

– Dette forutsetter avtale mellom de to, refereres det i dommen.

Nå har tingretten fastslått at Fjeldskilen VA ikke hadde noen slik rett. Styreleder i vannlaget sier til FB at de ikke akter å anke dommen, men at de nå har lagt saken bak seg. Fra Marnetveien får vi opplyst at de allerede har fått utbetalt saksomkostningene.

– Kommunen riktig adressat for søksmål

Dommer Tina Bergstrøm tar opp i dommen selve saksbehandlingen:

– Avslutningsvis bemerker retten at kommunen nok innledningsvis ga signaler om at det måtte være ett felles anlegg, og at det var Fjeldskilen som ville få tillatelsen til å anlegge det. Det var ikke heldig. Kommunen kom så til at det ikke kunne stilles vilkår om enighet mellom de to vannlagene, og Marnetveien fikk sin tillatelse. Retten har en viss forståelse for Fjeldskilens misnøye med kommunens håndtering av saken og antyder at kanskje Fredrikstad kommune hadde vært rett adressat for et søksmål, og ikke Marnetveien, heter det i dommen.

Marnetveien ble frifunnet, og Fjeldskilen VA må dekke deres saksomkostninger på drøyt 175.000 kroner. I tillegg kommer deres egne utgifter. Et krav om midlertidig forføyning har tidligere vært behandlet både i tingrett og lagmannsrett – Marnetveien vant også den runden etter anke.

Reagerer på bemerkning

Regulerings- og byggesakssjef Anna Auganes i Fredrikstad kommune reagerer på at retten tar inn en slik bemerkning i dommen.

– Vi var ikke til stede under forhandlingene. Da syns vi det er litt uheldig at retten gir uttrykk for synspunkter rundt kommunens rolle, sier hun til FB.

Det er laget et internt notat i kommunen som følger saken. Her blir saksbehandlingen forsvart, og man er kritisk til rettens bemerkninger. Notatet er ikke signert, så det er foreløpig uvisst hvem som har forfattet det.

Auganes sier til FB at hun står inne for byggesaksavdelingens håndtering, men erkjenner at saken var en utfordrende.

– Vi pleier å oppfordre folk til å samordne seg, det er med utgangspunkt i Kystsoneplanen. Her viste seg å være vanskelig, sier hun.

– Forholdt oss til det teknisk drift sa

Det springende punktet – om kommunen hadde anledning til å legge føringer om en privat avtale mellom vannlagene eller ikke, kommenterer hun slik:

– Vi forholdt oss til opplysningene teknisk drift ga som eier av det offentlige ledningsnettet. Da sier teknisk først at det er en forutsetning at det er ett tilkoblingspunkt. Så sier vi senere at det er en føring, men ikke en forutsetning, sier hun.

Det er på det rene at det ikke var hjemmel for å legge slike føringer.

– Er det byggesaksavdelingens ansvar å skille mellom korrekte og feilaktige opplysninger og krav? Kunne man ha sagt til teknisk drift at det ikke var anledning til å gi slike vilkår, og deretter sett bort fra det i behandlingen av saken?

Til det siste spørsmålet svarer fagsjef Anne Bay Hansen svarer i en epost på vegne av byggesakssjefen at kommunen av sikkerhets- og vedlikeholdsmessige årsaker ønsker færrest mulige tilkoblingspunkter, og at det i kommunedelplanen er pålegg om samordnet planlegging.

– «Vilkårene» fra teknisk drift du referer til var ett ledd i forsøket på å få partene til å samarbeide. «Vilkåret» er ikke nedfelt i noe vedtak, skriver hun.

Velkommen til Granholmen hytteforening. Sommerøya for meditasjon, ferie, avslapping og hygge!